Hvordan blir jeg autorisert translatør-tolk?

Hvordan blir jeg autorisert translatør? Det er ikke mange som vet det, men det er ikke vanskelig å bli statsautorisert translatør-tolk. Det er faktisk enkelt å bli det.

I teorien er alt du trenger å gjøre å fylle ut et søknadsskjema hos lagmannsretten i din region, sende det til statsadvokaten og vente på en avgjørelse. Du finner søknadsskjemaet på nettstedet til lagmannsretten i ditt departement eller din region. Hvis avgjørelsen er positiv, vil du bli bedt om å avlegge ed, og du vil bli oppført på listen over sakkyndige for den aktuelle lagmannsretten. Deretter kan du fritt arbeide som edsvoren tolk og oversetter.

Selv om søknadsprosedyren er relativt enkel, er det imidlertid strenge kriterier som ligger til grunn for hvem som blir tatt opp. Det betyr ikke at du ikke kan prøve lykken.

I denne artikkelen forklarer vi hvordan du setter sammen en god søknad, og hvilke steg du må ta hvis du vil sende inn søknaden din.

Hva gjør en statsautorisert translatør-tolk?

En statsautorisert translatør er en profesjonell oversetter som har en statsanerkjent kompetanse. Han eller hun er autorisert av Utenriksdepartementet som embetsmann.

Oppdraget er å tilby oversettelsestjenester til statens administrative, regulatoriske og juridiske institusjoner. Disse tjenestene kan omfatte muntlige oversettelser (tolking) eller skriftlige oversettelser i forbindelse med etterforskning, varetektsfengsling, høringer, oversettelser av dokumenter og alle andre tjenester som krever muntlig eller skriftlig oversettelse fra et kildespråk til et målspråk.

I tillegg kan han eller hun som statsautorisert translatør-tolk også tilby sine tjenester til allmennheten. Han eller hun er den eneste personen som kan bekrefte at en oversettelse er i samsvar med originalen. Det er derfor en statsautorisert translatør blir tilkalt for å oversette offisielle dokumenter som førerkort, vigsels- eller skilsmisseattester, dommer, notarialdokumenter osv.

En oversettelse bekreftes eller sverges ved at oversetterens stempel, signatur og et unikt nummer påføres både oversettelsen og originalen.

To viktige kriterier: kompetanse og erfaring

Selv om edsvorne oversettere ikke trenger vitnemål for å utøve yrket sitt, må en oversetter som ønsker å søke til lagmannsretten, kunne fremlegge solid dokumentasjon på sin kompetanse innen oversettelsesfaget.

Kompetanse er imidlertid ikke det eneste kriteriet som kreves. I tillegg til kompetanse er det også viktig å kunne vise til erfaring med oversettelse. De to viktigste kriteriene for å søke er altså: 1) kompetanse og 2) erfaring.

Selv om vitnemål er viktig og spiller en avgjørende rolle for søknadens troverdighet, er det minst like viktig at du kan dokumentere at du har oversettererfaring. Hvis du har jobbet for oversettelsesbyråer, edsvorne oversettere eller myndigheter som politiet eller gendarmeriet, har søknaden din gode sjanser til å bli godkjent.

I så fall er det viktig å be om anbefalingsbrev fra kolleger og legge frem rekvisisjonene eller ansettelsesbevisene dine.

Hvis du ennå ikke har bevist at du har erfaring, kan du begynne å lete etter fagfolk nå og tilby dem dine tjenester. Hvis du har språkkunnskaper som er sjeldne, kan du også tilby dine tjenester til gendarmeriet eller politiet, selv om du ennå ikke har avlagt ed.

Rettsmyndighetene har ofte problemer med å finne tilgjengelige oversettere eller tolker for sjeldne språk. Derfor kan de benytte seg av frilansoversettere. På denne måten kan du opparbeide deg solid erfaring, og fremfor alt vil du kunne fremlegge konsistente bevis for søknaden din.

Kort sagt må søknaden din inneholde solide bevis på dine ferdigheter og erfaring. Så ikke nøl med å legge ved dokumenter som kan vise dine intellektuelle evner på dette feltet.

Hvilket språk bør jeg velge?

Du kan beherske flere språk flytende og ha alle de ferdighetene som trengs for å søke som statsautorisert translatør. Hvis det er første gang du søker, er det imidlertid lurt å velge bare ett språk, og helst det språket du behersker best.

Det er større sannsynlighet for at en fullstendig søknad for ett bestemt språk blir godkjent enn en søknad som består av flere søknader for ulike språk.

For det første fordi det er normalt at du ikke kan fremlegge de samme bevisene for ferdighetene dine for hvert språk. Hvis dokumentasjonen for ett språk er svakere enn for et annet, vil dette sannsynligvis påvirke søknaden din som helhet.

I tillegg kan noen språk være sjeldnere enn andre. Engelsk er for eksempel ikke et sjeldent språk, og det finnes et stort antall autoriserte oversettere for dette språket. Hvis du behersker et språk som koreansk, der antallet edsvorne oversettere er mindre, er det bedre å støtte søknaden din for dette språket, ettersom oversetterne er i mindretall og etterspurt.

Det er derfor ikke tilrådelig å søke på et vanlig språk som engelsk i tillegg til dette sjeldne språket, selv om du behersker det perfekt, spesielt ikke for en første søknad.

Hvis du behersker flere språk flytende, er det derfor lurt å konsentrere deg om et bestemt språk i din første søknad. Når søknaden din er innvilget, vil du kunne støtte andre språk i fremtidige søknader, som da vil veie tyngre ettersom du allerede er autorisert translatør.

Registreringsprosedyrens varighet

Generelt er søknadsprosedyren ganske lang. Du må sende inn søknaden innen 1. mars hvert år.

Politiet foretar deretter en vandelsundersøkelse for å sjekke at du ikke har noe kriminelt rulleblad. Du kan bli innkalt til ytterligere informasjon.

Beslutningene blir vanligvis tatt rundt midten av november, og du vil bli informert på slutten av året, rundt midten av desember.

Å avlegge eden

Hvis søknaden din blir innvilget, vil du bli innkalt av lagmannsretten i din region for å avlegge ed. Du vil deretter bli oppført på listen over sakkyndige ved lagmannsretten på ditt bosted som edsvoren translatør.

Første gangs registrering på en lagmannsrettsliste skjer på prøve for en periode på tre år. Etter denne perioden vil din juridiske erfaring og kunnskap bli vurdert. Etter disse tre årene må du søke på nytt for ytterligere fem år.

Er det lett?

Hvert år kommer det inn et stort antall søknader, men bare et fåtall blir godkjent. Det er derfor mulig at din første søknad blir avslått. Ikke bli motløs, og ikke sett alt håp til ditt første forsøk, selv om det kanskje blir innvilget.

Generelt er det de søknadene som har blitt sendt inn flere ganger, som blir godkjent. Så fortsett å sende inn søknaden din hvert år til den endelig blir godkjent.

Regress i tilfelle avslag

Hvis søknaden din ikke blir innvilget, og du mener at begrunnelsen ikke er objektivt vurdert, har du i de fleste land lov til å klage. I Frankrike, for eksempel:

Artikkel 20 i dekret nr. 2004-1463 av 23. desember 2004 om sakkyndige, endret ved dekret nr. 2017-892 av 6. mai 2017, artikkel 32 sier:

"Avgjørelser om registrering eller omregistrering og avgjørelser om å nekte registrering eller omregistrering truffet av den myndighet som er ansvarlig for å utarbeide listene, samt avgjørelser om tilbaketrekking av registrering truffet av lagmannsrettens første president eller kassasjonsrettens første president, kan ankes til kassasjonsdomstolen. En slik klage må begrunnes for å kunne avvises. Den må inngis innen en måned ved erklæring til kassasjonsrettens kontor eller ved rekommandert brev med kvittering for mottak sendt til kassasjonsrettens kontor. Fristen løper, for statsadvokatens vedkommende, fra dagen for forkynnelse av protokollen som fastsetter listen over sakkyndige, og for den sakkyndiges vedkommende, fra dagen for forkynnelse av beslutningen om å nekte registrering eller omregistrering som gjelder ham, ved rekommandert brev med kvittering for mottak. Den sakkyndige underrettes om beslutninger om registrering eller omregistrering på en hvilken som helst måte.

Det er tilrådelig å benytte seg av ankeretten, særlig hvis du mener at registreringsdokumentasjonen din inneholdt alle elementene som kreves for å kvalifisere som sakkyndig.

Du kan også inkludere andre elementer i klagemappen for å styrke saken din.